Føler du at du aldri klarer å slappe av i sosiale situasjoner? Kan du grue deg i forkant, eller føler deg sosialt klossete? Bekymrer du deg mye for å si noe dumt eller kanskje dumme deg ut? Her kan du lese mer om sosial angst.
Hvordan vet jeg om jeg har sosial angst?
En definisjon på sosial angst er at du kjenner frykt i sosiale sammenhenger, selv når det ikke eksisterer noen reell fare. Litt nervøsitet eller sosial angst i noen situasjon er ganske vanlig for de fleste. Men når angsten blir så sterk at det påvirker livskvaliteten din, kan det være en diagnose.
Sosial angst er ganske vanlig, og minst én av ti vil ha sosial angst i løpet av livet sitt. Sosial angst er like vanlig hos menn og kvinner. Sosial angst starter gjerne i ungdomstiden, og kan bli verre med årene. Noen kan utvikle sosial angst i voksen alder, gjerne når man går gjennom en belastende livssituasjon. Sosial angst kan dukke opp i store folkemengder, men det er mest vanlig i små, sosiale grupper hvor det ikke er så lett «å gjemme seg».
Sosial angst er ofte sterkt knyttet til selvfølelsen (hvordan du opplever din egenverdi), selvbilde (ditt mentale bilde av deg selv og hvordan du tror oppfatter deg), og din selvtillit (hvor mye tillit du har til at du skal greie å mestre forskjellige situasjoner).
De fleste med sosial angst, vet at det egentlig ikke er noe å være redd for
Selv om du rasjonelt sett vet at den sosiale situasjonen ikke er farlig, så er det likevel vanskelig å kontrollere redselen. Dette fører til at du ønsker å skjule at du er redd. Det er heller ikke uvanlig å skamme seg fordi man sliter med sosial angst. Dette gjør at mange kan bruke mye energi på å tilpasse hva man sier og prøve å kontrollere kroppsspråket sitt for ikke å bli «avslørt». Den sosiale angsten gjør at du lettere velger bort sosiale aktiviteter som kan være bra for deg, av frykt for å kjenne på ubehag. Ved sterk sosial angst kan det medføre at du unngår nesten alle sosiale situasjoner.
Det kan være store forskjeller fra person til person hva som vekker sosial angst. Noen kan ha det fint med venner og i andre sosiale situasjoner, men likevel føle at det er en grusom tanke å skulle snakke høyt for en større forsamling. Andre kan fint holde en undervisning og snakke for større forsamlinger, men likevel få sterk sosial angst når man skal være sosial med to-tre andre mennesker. At vi er så forskjellige på hva slags sosiale situasjoner vi synes er ubehagelig, skyldes ofte våre tidligere erfaringer, og hva vi tenker og føler i de forskjellige, sosiale situasjonene.
Symptomer på sosial angst:
Følelsen av frykt/sterk nervøsitet i ufarlige, sosiale situasjoner
Fysiske fryktreaksjoner (svetting, skjelvende stemme, raskere hjerteslag, blir «tom i hodet» eller mister konsentrasjonen)
Frykt for at andre mennesker skal se at du er redd
Forsøker å unngå at du selv kommer i fokus
Unngåelse av sosiale situasjoner (som vekker ubehag)
Redd for å virke dum
Vi reagerer alle forskjellig, og dette er bare er noen av de mest vanlige symptomene på sosial angst. Du vil sannsynligvis ha noen, kanskje alle symptomene hvis du sliter med sosial angst. Det finnes også mange andre måter sosial angst kan komme til uttrykk, for eksempel at du ofte blir sint eller avvisende i sosiale situasjoner, at du bare ønsker å være sosial når du kan ruse deg, eller at du kun ønsker å være sosial sammen med familien eller kjæresten din.
Sterk sosial angst kan føre til at du unngår sosiale situasjoner, særlig de som vekker mest ubehag.
Behandling sosial angst
Som nevnt er sosial angst ganske vanlig. Ofte kan du jobbe med sosial angst på egenhånd, for eksempel ved å snakke om din sosiale angst, helst til noen du stoler på. Du kan også begynne å oppsøke sosiale situasjoner som du vanligvis unngår, slik at du over tid kan lære at det ikke er noe å være redd for.
En utfordring med sosial angst er at det er hva vi føler, ikke hva vi tenker, som påvirker mest om vi blir redd. Det er viktig å snakke om og forsøke å forstå hvorfor du blir stresset i sosiale situasjoner. Men like viktig er at du begynner med det som kalles gradvis eksponering.
Enkelt forklart er gradvis eksponering at du begynner, litt og litt, å oppsøke sosiale situasjoner som du vanligvis unngår. Men det er viktig å ta det gradvis. Målet er at du skal starte med de letteste situasjonene, slik at du kan oppleve mestring. Etter hvert vil noen sosiale situasjoner ikke føles så ubehagelige lengre. Da kan du øke vanskelighetsgrad.
Hvis du for eksempel synes det er vanskelige å være sosial og du har isolert deg mye i hjemmet ditt, kan bare det å gå en tur i nabolaget være en god start. Etter hvert kan du gå en tur med en venn, så kanskje møte to venner samtidig, kanskje kan dere gå på kafe sammen, og så videre. Over tid, vil dette kunne dempe den sosiale angsten. Det vil komme et nytt blogginnlegg etter hvert, som går dypere inn i behandling av sosial angst.
Dersom du har sosial angst, eller kjenner noen som sliter med dette, anbefales det å jobbe med dette så tidlig som mulig. Livet er for kort til å at du bør la unødvendig frykt få lov til å begrense deg.
Sosial angst og psykolog på nett
Dersom du har slitt med sosial angst over lengre tid, og ønsker hjelp med å få det bedre, kan du kontakte meg. Jeg jobber som privat psykolog på nett /online psykolog og har ledige timer. Jeg har hjulpet mange mennesker som har slitt med sosial angst. Fordelen med terapi på nett er at det ofte føles lettere å oppsøke hjelp. Vanligvis har jeg psykologsamtalene over video, men mange av de jeg jobber med som har sosial angst, foretrekker ofte å ha det over telefon. Dersom du helst ønsker at vi skal ha psykologsamtalene over telefon i stedet, er dette selvsagt mulig.